Om å være sliten og tom på feil tidspunkt, kanskje?

Jeg har lite å skrive om for tiden. Det er som om hodet har stoppet opp, som om jeg har skrudd av tankene mine.. Som om jeg ikke ønsker å tenke.

Og kanskje jeg ikke ønsker det? Kanskje jeg ubevisst stanser tankene før jeg rekker å tenke dem?

Jeg er ved det punktet igjen, det punktet hvor hjernen min gir meg rare signaler om at nå må jeg slappe av. På de merkeligste tidspunkt har jeg «drømmer» i våken tilstand, drømmer om at jeg faller. Jeg kan nesten føle smertene også, som en nummen følelse på de stedene jeg ser for meg at jeg slår meg.

Beina gir etter i trappen jeg skal gå om to minutter, og jeg faller nedover. På vei hjem sklir jeg på grusen kommunen ikke har skyllet bort etter vinteren. De tunge hyllene på jobb faller over meg idet jeg drar ut en bok som står trangt i hyllen.

Men jeg bestemmer meg for å ikke falle. Jeg skyver bort redselen. Jeg vil ikke knekke nå. Ikke nå som jeg har så mye bra foran meg.

I morgen skal jeg treffe ArmyJenta mi, KJ, som plutselig kom hjem til nordnorge en tur for helgen. Planen er å ta en kopp kaffe og bare skravle om alt og ingenting. Det skal bli godt.

Resten av helgen skal jeg tilbringe i telt på hyttetrappa til Mamma og Pappa, uten strøm og internett, og med svært dårlig telefondekning. Har bøker i fleng, og gleder meg grenseløst til å bare slappe totalt av. Kanskje jeg endelig får litt mer energi igjen.

Neste helg igjen kommer en av brødrene mine hjem, og mye spennende skjer på det som kalles for «kjeldebotndagene», som er et artig lite arrangement på hjemstedet mitt.

Sommeren ligger foran meg, og jeg kan bare ikke tillate meg selv å knekke nå. Jeg kan vente til i august, de tre ukene jeg har fri før jeg begynner på skolen igjen. Ikke sant?

Nå skal jeg ihvertfall sove, og få akkurat nok energi til å møte KJ i morgen, så skal jeg gå i koma og ikke bekymre meg for noe som helst i et telt på et øde sted. Vidunderlig!

En kommentar om “Om å være sliten og tom på feil tidspunkt, kanskje?

  1. Kjenner igjen, og forsøker desperat å komme på hva dette er et uttrykk for. For det er det det er. En innsikt på vei, eller noe du utsetter.

    Men disse behovene for «grep» har det med å stikke og gjemme seg når man trenger dem som mest! Kanskje det er det mest innlysende som venter på deg? Kun du vet…

    Men hvis det kan være noen trøst, så har jeg også hatt sånt i perioder, men nå er jeg fri.

    Husk bare å ta vare på deg selv. Jesus elsker deg, så hvorfor skal ikke du elske deg?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s