Noen måneder oppsummert!

Siden sist jeg blogget, så har ting skjedd i livet mitt. Både gode og dårlige.

Jeg skrev om pusen, min kjære Lynx, som nå har blitt mitt lille, snart ett år gamle, hjertebarn. Pusen som har samme farge på pelsen sin, som jeg har i håret mitt. Som koser meg når jeg minst venter det, og som overhodet ikke er interessert i kos når jeg er det. Som må leke midt på natten, og skrape så hardt i sandkassa at jeg våkner. Lynx. Som alltid kommer tilbake, og legger seg over hodet mitt eller i fotenden av senga resten av natten.
wp-1452815982450.jpg

Mormor gikk bort i høst. Vår alles kjære god-mor. Familiens overhode, mor til seks, bestemor til over tyve, og oldemor til minst like mange. Den gode damen, som aldri gjorde forskjell på noen, som også fungerte som både mor og bestemor for mange flere enn bare oss i slekta. Mor fikk endelig møte sin skaper, og vår kjære morfar igjen. Gud har aldri før vært så tilstede i livet mitt, som han var da mange av oss, barn, barnebarn og oldebarn, sang salmer rundt sykesenga hennes. Da hun et øyeblikk var ved bevissthet, og så oss som var der. Snakket med oss. «Æ e så gla i dokker alle». Holdt hånden min og smilte til meg. Hvil i fred Mor, gi Far en klem fra meg! ❤
12043005_10156120909695241_8811541918002192575_n
(Foto: Å-H.K.M.)

Jeg har fått oppleve gleden av å bli gudmor igjen. Min kjære K.J, min beste venninne og søster i sjelen, har fått en datter. Hun er aldeles nydelig, en perfekt liten rose. Et skjønt lite vesen som lyser opp dagen, og som jeg aldri blir lei av å se på!
wp-1452815907419.jpg

Flokken av tantebarn har også økt. Lykkeliten har fått en lillebror! Jeg er nå stolt tante til fire. Fire herlige, skjønne tantebarn! Hinkel Pinkel og Solstråle, og Lykkeliten og Lillebror. ❤

Livet har gått sin gang, jeg holder godt fast på jobben i bokhandelen. Jeg trives godt når jeg er omringet av bøker! Jeg har herlige kolleger, de beste, vil jeg tørre å påstå!

Jeg finner glede i både små og store ting. Kulda biter godt her i disse dager, og får meg til å føle meg levende. K.J og familien bor vegg-i-vegg, så jeg får se min lille rose stort sett når som helst. Gulligull er en konstant i livet mitt, som jeg aldri blir kvitt, om jeg så ville prøve. Vi har mange herlige stunder sammen, og familien beskriver vennskapet vårt som «et gammelt ektepar som holder sammen gjennom tykt og tynt». Lynx er et evig eventyr. Om jeg surmuler, så trenger jeg bare å se på ham, så kommer smilet frem.

Som jeg så ofte gjør når jeg er i god form, jeg bobler av glede og kjærlighet. Jeg savner alle sørpå, men jeg får nok snart se dem igjen! Det kan ikke bli lenge til, for jeg har så mye å fortelle dem! Kanskje jeg forteller noe her, nå som jeg endelig skriver igjen? Kanskje. Men ikke alt! 😉

 

Til slutt; jeg vil hedre to store menn som forlot oss denne uka. Begge ble 69,og døde av kreft. To menn som har inspirert og gledet mange, inkludert meg.

David Bowie. Måtte du hvile i fred, og gi like mye glede til de som er der du er, som du har gitt oss mens du levde her med oss.
Space Oddity – David Bowie

Alan Rickman. Føler ikke jeg trenger å si noe. Lar heller et bilde tale.
wp-1452818881051.jpg
Hvil i fred..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s