Himmelen rakner!

Huset er mørklagt, og Tor herjer!

Jeg har nå stått ute i en halvtime og har blitt kliss våt!
Endelig kom det hit til meg, tordenværet jeg har lengtet så etter!

Nå sitter jeg inne, i vinduskarmen på rommet mitt og tørker meg, og ser på glimtene og hører bulderet.

Jeg måtte grine en skvett. Endelig er det noe som går riktig vei for min del. Jeg har lengtet så mye at ingen kan skjønne det!

Et vær, som gjenspeiler hvordan jeg har det inni meg! På samme tid som det er skummelt, så er det så ufattelig vakkert å være midt oppi det.

Greit, da strømmen gikk, og alt ble svart, så rømte jeg inn. Men jeg bare elsker det, så inderlig mye, at selv om det skremmer meg, så søker jeg det.

Og jeg kommer til å søke det resten av livet mitt.

Det er nesten viktigere for meg enn å ha en livspartner. Det ville selvfølgelig ha vært det ultimate, en kjæreste som elsker torden like høyt som jeg, og som jeg kan nyte det sammen med. Men jeg klarer meg. Jeg kan leve lenge på torden alene!

Herregud så vakkert, de blå/rosa/lilla/hvite glimtene som trenger gjennom en tåke jeg aldri har sett maken til, og de mektige buldrene fra oven.

Himmelen rakner, og jeg elsker det!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s