…Er helt sykt…
Etter noen netter ned rangling, og soving til langt på dag, så er det på tide å få døgnrytmen på plass. Men neida.
Natta søndag-mandag:
Sovna rundt klokka fire, våkna klokka sju, for å få noe ut av dagen.
Mandags kveld: kjempesliten og trøtt i seks-syv-tiden; men kunne ikke akkurat legge meg enda da..
Nå er det natt igjen, klokka er over ett, og jeg er så trøtt at jeg ikke får sove..!
Vet jeg burde ha lagt meg for tre timer siden, men tiden ble glemt..
Finnes ikke noen bedre beskrivelse av mitt liv enn dette:
Jeg kan ikke forklare hvorfor, men det bare er sånn.. Må innrømme at det egentlig er litt skummelt. Det skjer så mye rart med kroppen og hodet mitt, at jeg kan ikke engang starte å beskrive det.
Men en dag, håper jeg, å kunne forklare det på en god måte. Nå skal jeg prøve å sove. Opp klokka åtte i morgen, for å ringe rundt, lete etter jobb og et nytt sted å bo…
Håper så inderlig at ting kan ordne seg, snart!!