Sånn helt ærlig; Et innlegg rett fra levra.!

Jeg har forsømt bloggen. Jeg har ikke glemt den, jeg har unngått den.

Noen dager har jeg lyst til å juble og hoie og fortelle dere hvor fantastisk jeg har det.

Andre dager er alt svart, ingenting stemmer, og verden blir et skummelt sted å være i.

Noen dager nyter jeg været, sola, vennene mine, og alt det gode som føler med sommeren.

Andre dager forbanner jeg sola, lager min egen grotte og forsvinner.

Vent.. Hva er det jeg sier?

Noen dager og andre dager?

Det svinger hver time. Jeg vet ikke hva som går av meg.

Men en ting vet jeg; og det er at kroppen og hodet mitt ikke blir enige.

For noen dager siden ble jeg, igjen, beskyldt for å være psykisk syk. Hæ!?

«Ja men, er du sikker på at du ikke er bipolar? Er du sikker på at du ikke er deprimert eller?»

Etter hvor mye ME har vært i fokus i media de siste årene, så burde folk vite såpass. ME er ikke psykisk!
Ja, jeg kan være deprimert, men det er nettopp fordi jeg har ME, og fordi det er et tøft liv!

Er det noe jeg elsker, over alt annet, så er det å være sosial, å kunne ha et normalt liv! I perioder kan jeg jo faktisk det, og det er jeg utrolig takknemlig for!

Mine venner, stort sett alle jeg kjenner, vet at jeg har ME. Jeg er åpen om det, og møter som oftest forståelse. Men noen mennesker er jeg nødt til å kutte ut av livet mitt. Ikke fordi jeg ikke liker dem, men fordi de ikke forstår, noe som sliter meg totalt ut. Det sliter meg ut at forventningene til meg skal være så høye, og at jeg må forklare hver minste detalj. At jeg må forsvare meg til disse folka, som bare er trangsynte, og skylder på latskap og dårlig psykisk helse.

Dette har lært meg å sette enda større pris på vennene jeg har, og det har lært meg å prioritere dem. De som forstår, de som tror på meg, de som lar meg være meg, og ikke synser og mener i hytt og gevær, de som har lært meg og min diagnose å kjenne, de som ikke snakker tull om noe dem ikke vet noe om.

Ja, nettopp disse vennene, mine beste, som er ved min side i min berg-og-dalbane av et liv, er de som får meg til å stå opp hver dag, og som hjelper meg å leve.

Jeg har et godt liv, med gode venner og en herlig familie.
På tross av det negative i livet mitt, så elsker jeg å leve.!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s