Godt nytt år!

Enda ett år har gått, nyttårsaften er her, og det nye året skal ønskes velkommen. I år, som i fjor, skal jeg feire det nye året med KJ og hennes kjæreste, og andre venner som måtte dukke opp i løpet av dagen.

Akkurat nå ligger jeg på sofaen til KJ mens hun steker pannekaker til frokost, og jeg kjenner hvor hardt juleferie faktisk kan ta på en ME-kropp. Men jeg skal ikke klage, for jeg har hatt en herlig ferie, men det var ikke det jeg skulle snakke om nå.

2013 har allerede blitt oppsummert for meg, av WordPress,  men det sammendraget sier ingenting om hvordan året har vært for meg personlig.

Jeg fullførte videregående, en hard kamp, men jeg greide det. Så ble jeg høgskolestudent. Jeg må innrømme at det er hardere enn jeg trodde det skulle bli. Eksamensresultatene var skuffende, men ikke bedre enn forventet.

Jeg har hatt tunge perioder, og jeg har hatt lette perioder. Jeg har for det meste følt meg som et normalt menneske, bortsett fra at jeg blir fortere sliten enn et normalt menneske, og jeg oppfattes kanskje som litt lat.

Jeg har hatt færre gråtetokter det siste halve året. Jeg har blitt flinkere til å lytte til min egen kropp. Jeg har også funnet et sted i verden, hvor jeg kan være meg selv, og ingen dømmer meg.

Nye mennesker har kommet inn i livet mitt, fantastiske mennesker. Mennesker jeg føler meg komfortabel med, mennesker jeg elsker. Jeg har til og med begynt å tenke på dating igjen. Er ikke det flott?

Jeg er glad for å leve, og jeg er glad og stolt over å ha kommet såpass langt i livet, på tross av sykdom.

Helt på tampen her, så ønsker jeg å rette litt ekstra takknemlighet, for hjelp og støtte, til fantastiske mennesker.

Afrodite, som alltid er der, og lar meg være meg, på min egen måte og i mitt eget tempo, og som også har hjulpet meg å finne meg selv litt mer.

BG, som tar meg tilbake til fhs-bobla,  og ser meg for den jeg er. Vi har vår egen lille verden, BG og jeg, og ingenting kan knekke meg når hun er med meg.

KJ, som, utrolig nok, fortsatt holder ut med meg og hører på meg, og som kjenner meg så godt at det nesten er skummelt. KJ har vært min bestevenn i tykt og tynt i snart ti år, og jeg ser frem til ti nye år sammen med henne.

Gulligull, som aldri blir lei av å høre på meg, og som hjelper meg å glemme hvor langt hjemmefra jeg er. Som får meg til å le, og som stoler blindt på meg.

Min Bror i Oslo, som gjerne sier ja til besøk, og som hjelper å døyve hjemlengselen når den melder seg. Min kjære bror som jeg kan snakke med om alt.

Og selvfølgelig; Mamma og Pappa. Som er mamma og pappa. Uansett hva. Elsker dem så utrolig høyt.

Godt nytt år til alle mine lesere og venner, og takk så mye for året som har gått! ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s