Marionettfølelse, igjen…

Av og til, ganske ofte faktisk, så lurer jeg på om noen har det ekstremt morsomt med å dra i tråder…
Jeg tror ihvertfall noen ler godt når de drar i mine tråder.

Haha.

De ler, høyt. Så høyt at jeg kan høre dem.

Se! Se hva jeg gjør! Jeg får denne dukka her til å gå denne veien her, og så planter jeg en tanke i hodet hennes! Haha! Se hva jeg får henne til å gjøre! Nå blir livet hennes skikkelig surt, spesielt hvis du tar over og drar i trådene til den dukka der borte! Få den dukka der til å spille en stor rolle i livet til denne dukka her, la oss bare leke med dem og gjøre alt skikkelig komlisert! Dette er gøy!

Det suger, pardon my french..

Jeg hater å være en dukke, en marionett som bare gjør akkurat det som forventes. Jeg føler meg som en fange. En fange i min egen kropp. Jeg blir styrt av samfunnet og dets normer, uten egen vilje.

Akkurat nå er jeg syk. Jeg kjenner det i hele meg. Jeg er støl, jeg er trøtt, jeg får ikke sove. Jeg er tom, jeg er trist, jeg er trasig.

Viljeløs, maktesløs, en kjempetøs. Jeg hører en svak stemme. Følg strømmen, sier den. Du har ikke rett til noe annet, sier den. Jeg har ikke makt, har ikke energi til å gjøre noe annet.

Jeg hadde sikkert ikke greid å løfte en finger om verden gikk under engang. Jeg hadde bare stått på sidelinja og sett på, og dødd etterhvert selv. Uten å gjøre en dritt. Fordi jeg ikke har energi til annet enn å bare stå der og akseptere min egen og verdens undergang.

Får ikke sove. Se alt det rare jeg tenker på når jeg ikke får sove. Se så synd det er på meg. Jeg hater meg selv akkurat nå. Buhu. Tenke, tenke, tenke. Hater mine egne følelser. Skulle heller bare ha vært kald og følelsesløs akkurat nå.

Herregud for en emo jeg er. Dude. Slå meg, så jeg kan få vett i skallen igjen!

Dette her, det er sykdommen min i et nøtteskall. Tro det eller ei, men dette er ME. Velkommen inn i Nannes forstyrrede ME-hjerne. Se godt etter, gjør opp en mening, døm meg. Og sov godt, håp at du aldri får det som meg.

2 kommentarer om “Marionettfølelse, igjen…

  1. Det er vondt å lese dette. Jeg kjenner det igjen selv, men jeg er gudskjelov ikke der nå. Jeg leser, føler med deg, og vet at det ikke er enkelt.

    Men jeg vil minne deg på en ting. Sans. Gå inn i deg selv, kjenn på hvor du er her på jorda, ikke bare på følelsene dine. Ta imot klærne på kroppen og golvet du går på. Det er vanskeligere nå på høsten enn på vår og sommer, men gjør det likevel.

    Riv deg løs fra trådene, og vit at DU ER AUTENTISK! Ingen bestemmer over deg. Du har fått fri vilje, som du kan bruke til hva du vil. Joda, konsekvenser vil du møte for valgene dine, og feil vil du gjøre, men det er bare en del av det å være menneske.

    Du er et unikt menneske som gjør unike valg, og møter unike konsekvenser, du som alle andre. Og Gud sitter der oppe og følger med, og venter på at du skal vende deg til Ham for hjelp. Han har store gaver han ønsker å gi deg når du bare vil ta imot fra Ham. Jeg vet at Han føles langt borte når du har det som du har det nå, men Han er nærmere enn du tror. Han elsker det knuste og nedtrykte, det som desperat trenger hjelp. Det har Han utvalgt som sin identitet, for å vise sin storhet.

    Sans, og vit at du er elsket at vår himmelske far. Vil du forsøke det?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s