Hjemlengsel?

Nei. Jeg har ikke hjemlengsel.

Men når du er stingemo alene, og vet du skal være det i en hel uke, så savner du mennesker. Jeg kan gå utenfor døren og tenke på at det er fint vær. Jeg kan sitte ute og lese en god bok. Jeg kan se alle menneskene. Men jeg kjenner ingen.

Jeg er for tiden Nomade, bor litt rundt om kring. Noen dager her, noen dager der. Jeg flytter inn i min nye hybel om 12 dager, men først skal jeg være her, alene i 7 dager til. Da kommer BG, og da skal vi kose oss!

I utgangspunktet er jeg ikke engstelig for å være alene, jeg kan vel alltids forsvare meg om noe skjer, men det er ensomheten som gnager. Det hjelper at jeg har min brors katt her, som jeg forøvrig passer, han er en herlig liten krabat.

Tiden min går til å leke med Albin, kose med Albin og sove med Albin. Se på serier og filmer, og jeg koser meg jo! Skulle bare ønske jeg kunne plukke opp telefonen, ringe min beste venn for å be om selskap. Men jeg er så langt unna alle.

Det faktum at telefonen min ikke funker akkurat nå hjelper ikke. Jeg kan ikke bare ringe for å skravle med noen heller. Jeg tyr til Skype jeg. Og facebook. Og filmer og serier.

Nei, jeg vil ikke hjem. Jeg har ikke hjemlengsel. For akkurat nå har jeg ikke noe fast hjem. Jeg vil ikke tilbake til byen jeg har bodd i to år. Jeg vil ikke hjem til Mamma heller, men det hadde ikke skadet med en skikkelig mammaklem. Heller ikke en skikkelig pappaklem hadde skadet.

Jeg skal nok ikke «hjem» før til jul. Det plager meg egentlig ikke. Bortsett fra når jeg tenker på hvor alene jeg er akkurat nå.

Jeg har egentlig hatt en veldig fin sommer til nå. Jeg har vært på telttur med KJ, jeg har vært hos søster, jeg har vært i bryllup ved Mjøsa, og jeg har vært sammen med BG noen dager. Fikk tilbringe et par dager med brodern, som tok meg med på litt omvisning i området, før han dro på bryllupsreise. Så nå sitter jeg her, ser på at Albin sover, og burde vel kanskje sove selv? Snart.

Før jeg legger meg er jeg bare nødt til å skrive. Få ut alt som er i veien i hodet mitt, hvis resten av sommeren skal bli like bra som den har vært hittil. Jeg gleder meg allerede til skolestart. Høyskolestart. Jeg skal studere noe av det som interesserer meg mest. Aldri mer videregående! Jeg gleder meg til å få rutiner igjen. Nannes liv fungerer strengt tatt ikke uten rutiner. I morgen skal jeg stå opp til menneskelig tid, og om jeg gidder, så skal jeg jogge. Om jeg gidder, vel å merke. Spise frokost, kanskje jeg skulle prøve å skrive en roman?

Nei. Ingen roman. Men rutiner må inn. Rutiner må Nanne ha! NÅ!

Uten rutiner vil hjemlengselen komme. Eller. Kanskje ikke hjemlengselen, men savnet. Savnet etter mine beste venner, mine foreldre og bestemødre. Bestemødre jeg ikke fikk sagt «på gjensyn» til før jeg dro.

Savn er ikke kult. Heller strenge rutiner, og mye å fylle dagene med, enn savn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s