alt oppsummert i sinne…

Jeg får rykninger i lilletåa av enkelte ting. I går kveld hadde jeg en lang telefonsamtale med Mamma, om hvor håpløst ting føles akkurat nå. Jeg har jobba som en idiot dette året, jeg sliter meg ut så og si hver dag, gjør alt jeg kan, mitt beste uansett hva det gjelder.

Jeg står fremdeles litt i fare for å ikke få vitnemål i år, men jeg jobber rævva av meg for å redde meg.

Så ser jeg medstudenter, friske, raske ungdommer som knapt åpner skolebøkene iløpet av året, og klager på at de ikke får karakterer eller stryker. Jeg ser de som gir opp. De som bare ikke gidder. De som tar seg friår fordi de er skolelei. Skyt meg. Ja, jeg har hatt friår, men jeg har hatt dem fordi jeg ikke har vært i stand til å studere. Ja, klart jeg har vært skolelei, men jeg har allikevel søkt meg videre, i håp om at helsen er bedre til neste skoleår starter.

Jeg har ikke gitt opp, jeg gir ikke opp! Stryker jeg i et fag, så er det ihvertfall ikke fordi jeg ikke har prøvd.

Så det så!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s