Ææææææææ!

Fy, for en flott påske jeg har hatt! Den har hatt alle elementer av påskeferie, hytte, snop, snø, scooter, kos! Men nå er det på’an igjen…

Skolestart i morgen, og jeg føler ABSOLUTT ikke gleden. Ødela kneet i påsken, og skolen har masse trapper. Men det er ikke bare det. Jeg føler ikke jeg har noe å se frem til på skolen lenger. Før jul så jeg frem til å treffe folk, jeg så frem til hvert et friminutt, jeg så frem til hver dag jeg kunne smile lykkelig over å ha kommet såpass langt, og jeg så frem til å bli ferdig med dette året, få vitnemål og gå videre.

Det siste ser jeg jo fremdeles frem til, men jeg er så redd for å ikke klare det. Det er ikke lenger noen hemmelighet at jeg holder på å stryke i matte, det er ikke lenger noen hemmelighet at alt kan gå i vasken på grunn av dette ene lille drittfaget. Jeg føler at noe eller noen jobber imot meg på dette området, er det ikke meningen at jeg skal komme meg videre?

Jeg er 20 år, ikke ferdig på vgs. Mange tror at jeg ikke vil klare det, og det føles som et personlig tap når disse menneskene ser at det går den veien, jeg føler at de sitter hjemme og gliser godt over mitt kommende nederlag. Og jeg er en dårlig taper.

Jeg skal jo studere SPRÅK for søtten! Hvor mye bruk har jeg for matte da?! Jeg kan det grunnleggende, jeg kan regne sammen hva varene jeg kjøper på butikken koster, jeg kan lese hvor mye jeg har på kontoen, og jeg kan se hvor mye jeg kan bruke og ikke bruke. Det er det som er viktigst for meg!

Jeg vil ut av denne trøska, jeg vil ut av tenåringsdritten på vgs, jeg vil videre, jeg vil studere språk, leve livet på høgskole, i en bitteliten hybel på campus, jeg vil UT, jeg vil LEVE, jeg vil finne MEG SELV! For den jeg er nå er definitivt ikke meg!

Jeg tar meg nær av falsk sladder, jeg tar meg nær av rykter som ikke stemmer, jeg tar meg nær av sleipe kommentarer og kjipe bemerkninger. Jeg føler ikke jeg kan leve ut meg selv, og dermed er alt så utrolig treffende. Og hvis mattematikken er det eneste som hindrer meg i å komme videre, da kan jeg like gjerne gi opp nå. Finnes der håp et sted, finnes det håp for meg?

Jeg er nær ved å gå på veggen! For alt dette overskygger alt det fine som skjer i livet mitt! Det overskygger den fantastiske påsken og får det til å føles som tapt tid. BLÆH!

Viser til mitt forrige innlegg nå, for nå er alt jeg greier å si: Ææææææææææ!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s