Liv, venner og lykke!

Det er så deilig å føle at man har et liv!

Jeg må, nok en gang, poengtere hvor godt det føles å ha eget nettverk. Et eget nettverk av mennesker, uavhengig av andre! Det nettverket jeg snakker om nå er vel kanskje for det meste venner. Mine venner. Jeg bor sammen med venner, treffer deres venner og blir venner med dem, og det føles så godt å bli akseptert!

Jeg har andre venner, venner jeg kan treffe for å ta en kaffe med, venner jeg kan besøke og få besøk av! Jeg er singel, og det er greit. Men jeg tenker tilbake på de periodene jeg ikke har vært singel, bodd langt borte fra vennene mine. Da har nettverket mitt vært stort sett bare kjæreste. Det at kjæreste er det eneste nettverket man har i perioder, er ikke gøy, når man da blir singel og plutselig står uten nettverk!

Men jeg ser nå, med uendelig stor glede, at jeg har et nettverk, uavhengig av andre!

Jeg kan lett si at jeg er et åpent menneske. Jeg har lett for å snakke med nye folk. Da jeg var yngre var jeg også slik, men jeg har alltid vært intens, og det har ikke alltid vært like lett for andre å, hva skal jeg si? Akseptere? At jeg har vært lit ekstrem. Jeg har kanskje ikke gjort det lett heller da.

Jeg har kanskje dempet meg litt med årene, og venter med intensiteten til folk er blitt mer vant til meg, og da blir alt lettere.  OG jeg er ikke like intens hele tiden. Jeg har et jevnere nivå, kanskje? Et jevnere sosialt nivå. Finnes det noe slikt?

Jeg liker det livet vi fører. Vi er tre hypersosiale jenter, på 20, 18 og 17. Det konsumeres ikke alkohol her, men likevel er leiligheten fylt til randen av folk, så og si hver helg.  Vi finner på ting på ukedagene, tar oss en aketur, drar på bowling eller liknende, alltid med venner. Den ene eller den andres venner, det er aldri nøye, vi går som oftest svært godt overens på tvers av vennekretsene også! Denne helga inviterte vi alle tre hver sine venner og arrangerte «byttekveld» på fredag,  en venninne av meg sov over til lørdag, og jeg fikk min bror og svigersøster på besøk på lørdag, og venninnen min ble like gjerne over til i dag også. Eller i går, siden klokka er bikka tolv og det er blitt mandag. I dag/går har vi i tillegg hatt besøk av en gjeng andre mennesker/ungdommer.

Liv. Det er det det kalles. Å ha et liv. Det er altså slik det skal være! Jeg føler det! Jeg føler noe jeg ikke har følt siden folkehøgskolen! Samhold! Venner! Vennskap! Vi har skapt en boble av liv her. Venner som stikker innom når de føler for det, når de har tid å slå ihjel. De vet at de alltid er velkomne, om det er på middagsbesøk eller bare for å se en film. Eller omså bare for å låne doen! Og det er så deilig at de føler seg som hjemme her! Ingen trenger å spørre om et glass vann, de henter glass i skapene, og tar seg et glass vann. Er de sultne kan de hente seg en brødskive, og de vet det. Jeg føler vi har skapt et trygt sted for oss og våre venner.

Jeg er lykkelig. Jeg synger. Jeg nynner for meg selv. Jeg lever.! Det er så godt å føle livet i kroppen! Og å føle livet PÅ kroppen! Trøtt som en dupp, kjempesliten etter en hektisk hel, men deilig sliten. Ikke Syk-sliten. Jeg føler nesten at jeg gleder meg til en ny uke…!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s