Alene, men ikke ensom!

Aaaah… Stille og rolig. En hel helg, alene, har fyrt i ovnen, tent stearinlys og spist god mat.

Det er noe med den stillheten. Før taklet jeg ikke å være alene. Nå tar jeg det imot med glede. Jeg er litt redd for å kjede meg, men da får jeg bare finne på noe!

Nå har jeg bodd med jentene i et halvt år, og et halvt år til venter. Jeg gleder meg til det! Vi går godt overens, vi fungerer svært godt sammen. Og når jeg sier at det er deilig å være alene, så betyr det ikke at jeg ikke vil være sammen med dem, det gjør det ikke. Snarere savner jeg litt all latteren og alle de rare påfunnene. Det skal altså ikke være lett å forklare dette! Jeg savner dem, men er likevel glad for å være alene. Punktum.

Jeg har lånt bøker, og jeg har lånt et par filmer. Jeg har trent litt, og jeg har faktisk ikke savnet facebook så mye i dag som jeg trodde jeg skulle. Jeg har jo fremdeles telefon med  numre til de jeg trenger å få tak i! Og om noen vil ha tak i meg? Send meg en melding. Enkelt, ikke sant? sånn som i «gamle dager». For meg ihvertfall.

Tok Maggy med på bowling i går, og fikk henne til å bowle for første gang, og hun vant med glans. Nybegynnerflaks! =P

Jeg har generelt sett bare holdt meg rolig disse første dagene av det nye året. Jeg vet jeg kommer til å måtte jobbe ganske hardt fremover, og er villig til å ta følgene. Dette MÅ jeg gjennom. Sånn er det bare. Ja, jeg gruer meg, men ikke søren om jeg skal stryke fordi jeg har ME. Jeg har diagnosen, men jeg ER ikke diagnosen. Jeg kan om jeg vil, og jeg vil!

Tror mange av innleggene mine fremover kommer til å handle om akkurat dette, at jeg kommer til å greie det. Mye for å gi meg selv en boost, for å overbevise meg selv.

Jeg vet panikken kommer. Den kommer med jevne mellomrom. Skikkelige anfall av redsel for å ikke greie det. Men jeg vinner over det, for det meste. Det må jeg bare. Selv når det blåser som verst.

Av og til skjønner jeg hvor folk henter grunnlaget når de sier jeg er så sterk. Så sterk som trosser motgang og går på med full styrke. Jeg ser hva de mener. Men, gud, dere skulle bare visst hvor svak og maktesløs jeg føler meg av og til!

Men nå for tiden er jeg sterk. Det vet jeg, nettopp fordi jeg greier å kose meg alene. Jeg greier å møte ensomheten, uten å føle meg ensom, om du skjønner? Det føles godt. Jeg er kanskje ikke helt på topp, men jeg er ikke langt unna! Så det!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s