Shitty dag, much?

Ja. Det er søndag, og bare en dag igjen til skolestart…

Jeg vet at når jeg sminker meg for å være hjemme, da setter jeg på en maske. Jeg vil så gjerne se ut som at alt er i orden. I går møtte jeg flere av dem jeg skal gå i klasse med, og det er jo selvfølgelig betryggende.

Men så går det litt opp for meg at det er vel egentlig ikke menneskene og miljøet jeg er redd for. Ikke like mye som jeg er for helsa ihvertfall. Jeg kjenner det på kroppen at jeg har vært stressa den siste uka. Jeg kjenner det i hodet.

Jeg har hodepine, halsen er vond, skuldrene og nakken er stive og verker, og jeg vet at det er ME-en som snakker. Jeg er amper, synes synd på Shærst, for det går kanskje litt vel mye ut over ham.. Det som er greit da er jo at jeg ikke er sint lenge om gangen for småting. Men det er ofte småting som er så ubetydelige og små at mitt sinne er så totalt unødvendig at jeg gremmes…

Jeg prøver å rydde rommet, noe jeg synes jeg gjør sinnssvakt ofte, og jeg blir sinna på meg selv for at jeg ikke kan ta vare på ting etterhvert! Jeg ser på gulvet, på alle klærne, og alt det andre unødvendige. Ser på det. Ser på det og blir så sinna at jeg nesten griner… Har så lyst til å bare la det ligge og forlate rommet, men det er jo dessverre bare å utsette en ganske nødvendig ting..

Jeg trenger hyller.. ting står fortsatt i esker, og det er jo bare et irritasjonsmoment. Føler ikke at jeg er på plass ennå.. Ting går så treigt… Føler meg litt udugelig når det blir slik..

Ja, du leste rett, jeg føler meg udugelig. Hvorfor? Nei det vet jeg ikke. Men når jeg ikke engang greier å holde mitt eget rom ryddig og få det til å føles som mitt eget, med mine egne ting på på veggene, og når jeg ikke får til å skru inn en skrue med bare et skrujern! Jeg føler meg så maktesløs når jeg må be om hjelp! Jeg vil jo så gjerne gjøre mest mulig selv!

Jo, jeg er fremdeles lykkelig, men det er så innmari kjipt når jeg ikke får til å føle på gleden, når det er så mye som forstyrrer gleden. Om jeg bare kunne føle at jeg blir ferdig med rommet, om jeg bare kan få overbevisst meg selv om at jeg skal greie dette året, om jeg bare kunne få fred til å nyte livet uten å bli overveldet av sykdommen så ofte som jeg blir… Om bare.. Ja, om bare.. Det er vel kanskje ikke bare-bare å ha ME, men jeg skulle ønske det…

En kommentar om “Shitty dag, much?

  1. victoria

    Æ foreslår at du bare må ta en liten pause fra d, roe dæ litt ned og fær en anna plass i ett par daga sånn at du slipp å bli pressa av d hele tia. For når du da kommer hjem og e utvilt så e d kanskje litt enklere å ta fatt på d for da blir du ikke så lett oppgitt. Og da har du kanskje også fått tak i ett par hylle eller kommode sånn at du kommer dæ litt lengre om gangen 🙂 og spør om hjelp t skruinga, d har æ lært, bare sett selvstendigheten litt til siew, for du bruke unødvendig energi på å bli sint og lei. Eventuelt spør noen om du kan låne en Brrr Brrr 🙂 ring mæ btw :p

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s