Opp, opp, opp! -Og ned igjen….

I går var jeg ødelagt. Ble hjemme fra jobb for å slappe av. ME-en lurer meg til å tro at jeg holder på å bli syk, jeg har vondt i kroppen, og halsen er rar. Jeg bare vet det er ME-en. Skulle slappe av, men med tanke på hvordan leiligheten ser ut, så ble det vanskelig å slappe av.

Fikk malt to vegger på soverommet, vasket endel klær, satte opp en bokhylle og fylte den med bøker. Tok litt oppvask. Sulla rundt og gjorde småting hele dagen, satt i ro i maks fem minutter av gangen, ble rastløs. Ville få ting gjort.

I utgangspunktet er alt bra. Det er egentlig ingenting som tilsier at jeg skulle bli ME-sliten nå. Jeg har det jo så bra!

Men så kommer grunnen. Det gikk opp for meg i går da jeg snakket litt med Pappa på telefonen. Lønninga er to uker forsinket, og jeg har ikke fått betalt regninger. Det hoper seg opp og gnager i bakhodet. Gir meg lyst til å skrike høyt, kjefte på kommunen. Inni meg er jeg på lønningskontoret nå, jeg kjefter veldig.

Tenk at noen regninger kan gjøre meg syk!? Plutselig er ikke alt så bra lenger, og jeg synes synd på folk rundt meg, får dårlig samvittighet for at jeg oppfører meg sånn som jeg gjør. Jeg blir innesluttet og fjern. Smilet mitt er fraværende, jeg får kort lunte, blir slapp og uoppmerksom. Men jeg kan ikke noe for det. Jeg gjør alt jeg kan for å være normal, men vil ikke spille skuespill heller…

Men jeg håper pengene kommer inn snart, så jeg slipper å bekymre meg, så jeg får unna det som ligger og gnager i bakhodet. Snart.

2 kommentarer om “Opp, opp, opp! -Og ned igjen….

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s