Jeg har en tilståelse å komme med.
Lurer av og til på, faktisk ganske ofte i det siste, hvorfor akkurat jeg skulle få ME. Hvorfor akkurat jeg skulle få de plagene jeg har. Hvorfor meg? Hva har jeg gjort for å fortjene disse tingene?
Forsov meg til jobb i dag, heldigvis bare en time ca. Og det til tross for at jeg faktisk la meg før elleve i går… Og jeg visste så innmari godt at det var et tegn. Men jeg overså det og tvang meg selv til å stå opp. Somla meg gjennom dagen som en zombie og greide ingenting. Var så klønete og distré at det halve kunne klart seg.
Etter jobb møtte jeg Vicky og Sui for å gi dem instrukser og info om hvordan de skal komme seg hit i morgen, og da var energinivået plutselig på 110% igjen!
Så kom jeg hjem til mamma og pappa, og kollapset… Skulle lage mat, noe enkelt egentlig, men ville ikke ha brødskive. For å gjøre en lanng historie kort; jeg skulle blant annet ha saus. Fra pose. Og erfaringen min med posesaus er at den er kjip på smak, så jeg måtte ha salt i. Tok saltboksen ned fra hylla, åpnet den, på feil side. Resultatet ble som følger:
Meg: setter fra meg saltboksen, snur meg og tramper og sier «Mamma, æ ødela den… Æ ødela sausn, æ mista alt førr mye salt oppi..» og så begynte jeg å gråte… Hvem gråter av slikt? En meget sliten og syk Nanne gråter av slikt.
Det ordnet seg jo til slutt, mamma fant en ny pose i skapet, og jeg fikk spist til slutt. Men Jeg har gått med konstant klump i halsen siden da, og greier ikke å finne ut hva som forårsaker den. Men jeg vet at jeg ikke greier å slutte å tenke på hvor sterkt jeg ønsker at morgendagen skal bli perfekt.
Hvorfor meg? Hvorfor må jeg gråte av slikt? Hvorfor må jeg slite meg ut på den måten? Hvorfor tåler jeg ikke mer? Hvorfor?
Mitt Liv i Et Speil 
❤
Sounds like someone needs a break xx
yeah… =P
Offda, synes ikke at du som er så snill og grei jente fortjener dette. Godt å høre at du finner trøst i musikken og gode venner og familie 🙂 klem!
Takk =)
Det går bedre nå da, heldigvis ^^
klem right back at you ^^