sitter en god Fredags kveld og ser på tv. Castaway på tvNorge. Må si jeg både ler og kjeder meg på samme tid. Men den er spennende også. Får meg til å tenke på det å miste venner og familie. Og det faktum at man til og med kan miste imaginære venner. Jeg har hatt mine ‘Wilson’s’ opp gjennom årene. Men det er jeg altfor trøtt til å skrive om akkurat nå. Men det er absolutt noe å tenke på. God natt!
Jeg tenkte også på å miste noen. Jeg så Aleksander Dale Oens enke sitte i kirkebenken med søster/veninne, og tenkte på at det er de relasjonene vi lever i hverdagen som skal være der for oss også i slike stunder. Det ble et tankekors for meg 🙂
Og så gleder vi oss til å høre om dine Wildsins, eh, det ble feil, Wilson’s 😀 Jeg vet om ihvertfall en underholdende kar av dem 😉
tja, mine Wilsons er mange. Mennesker jeg har mistet, men aldri glemmer. kommer stadig frem nye =)
Æ vente i spenning…:)
D gjør du vel =P