A small step for mankind…

A giant leap for cathood!!

Shay, min lille Hjertevenn gikk endelig ut frivillig i dag. For første gang. Har ikke hatt lyst til å tvinge ham ved å kaste ham utenfor døren og stenge ham ute. Så jeg har nå, fler kvelder på rad, sittet i vinduskarmen med vinduet åpent, pakket inn i filt i håp om han skule gå ut til slutt. Og det gjorde han. I en hel halvtime har han hoppet inn og ut av vinduet hver gang han har blitt skremt av alt som suste forbi. Først hver gang det kjørte en bil forbi. Så etterhvert bare hver gang en trailer dundret forbi. Til slutt satt hen der, på gresset utenfor og så nysgjerrig på monstrene.

Jeg føler meg som en stolt mamma =P

eller… Matmor blir vel mer riktig. Stolt er jeg uansett.

Er utrolig godt å sitte der i vinduskarmen og nyte bylivet. Jeg er et bymenneske. Spesielt på sommeren. Jeg gleder meg til sommeren. Gleder meg til å sitte der på kveldstid og se på byen som syder, og sakte men sikkert sovner. Gleder meg til å gå lange turer og nyte sommervarmen og utnytte sommerkveldene.

Kom sommarvijnn..!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s