Egoisme…

Jeg skulle ønske jeg var i Oslo i dag. Jeg har lett avstått fra 22.juli-saken, rett og slett fordi det blir for mye for meg. Men jeg har fått med meg akkurat nok til at jeg skulle ønske jeg var der, sammen med de 40.000 menneskene som sang Barn av Regnbuen…

Jeg liker store folkemengder som er samlet om en og samme sak. Liker å føle på samholdet i slike mengder. Som jeg har sagt før. Jeg er ensom alene. Jeg trenger noen å øse min kjærlighet til, og samtidig føle på den kjærligheten andre øser ut. Jeg ser for meg at Youngstorget i dag, ville vært det perfekte stedet for meg. Et sted fylt av kjærlighet og et mål, en enighet rundt en sak.

Men jeg ønsker ikke å dra dit for å kjempe for saken, jeg ønsker å dra dit for å utnytte stemningen saken lager… Er ikke det egoistisk, så vet ikke jeg…

Jeg oppsøker grupper som kan gi meg akkurat det jeg vil ha. Innlegget jeg skrev på søndag, om hva jeg ønsker meg, hva jeg savner, hvordan det føles å se på at andre har det. Egoistisk.

Og jeg planlegger å kjøpe meg ny PC, fordi den jeg har holder på å si farvel. Får anbefalt mange PC-er jeg har råd til, men det er ikke nok. Jeg må ha en som ser bra ut. En som jeg kan like og som holder lenge. Det er ikke nok med en eller annen som er akkurat passe. Det er selvfølgelig en god ting å ha lyst på noe som er pent og dyrt, for jeg har erfart at jeg tar bedre vare på dyre ting. Men det er likevel ikke bra at jeg «må» ha det beste… Egoistisk, det er dette også…

Jeg er egoistisk. Rett og slett… Og det føles egentlig ikke spesielt bra å innse…

3 kommentarer om “Egoisme…

  1. Du er ikke egoistisk. Du bare lengter etter noe mange lengter etter, men svært få tør å sette ord på. Denne følelsen av å ønske å tilhøre en større gruppe kjenner jeg veldig igjen. Jeg har aldri tilhørt en gruppe. Jeg har en venn der og en venn der- og de går sjelden sammen.

    Teknologien har endret seg mye på noen får år. «Da jeg var på din alder»; som virkelig ikke er lenge siden, men rent teknologisk er det kjempelenge siden, tenkte jeg mye på det samme. MMS hadde såvidt sett dagens lys, webcam var det store og blink var dentidens sjekke-facebook.

    Jeg hadde (og fortsatt har) mange av de samme tankene som du her deler, mitt problem er at jeg har låst de litt fast, gjemt de vekk og presset de ned i mitt forskrudde lille hode og hjerte. Dette har ikke akkurat hjulpet på energien 😉 Det som hjalp meg tidligere var å skrive. Jeg skrev mye (og malte, men det ble aaaldri noe bra). På den tiden var ikke blogg så veldig vanlig, men man hadde en sånn msnhotmail-side-ting. Redd for å få feil reaksjoner så heiv jeg meg heller på diktskrivingen. Ikke vær redd for å skrive, vær heller ikke redd for å føle noe som er «uanstendig» og «feil». Det er dine følelser og de må uttrykkes, tenkes på og føles på- enten via blogg eller dikt 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s