Total Shutdown…

Jeg har dødd litt denne uka her… For hver dag som har gått, har energien bare forsvunnet mer og mer. På tide å ta litt mental oppvask?

Vel, jeg har hatt fine dager, så jeg har ingenting å klage over egentlig. Men det er litt merkelig hvordan jeg bare blir tappet og aldri uthvilt. Det er vel en ME-ting. og det er ikke gøy. Jeg er sammen med venner, og må proppe meg full av sukker for å innbille meg at jeg har nok energi til å le og ha det gøy. Jeg har det gøy, men kroppen min oppfatter det bare ikke. Og etter å ha vært høy på sukker i fem timer? Nedtur. Skikkelig nedtur. Sitter på soffan og koser med lille Shay og kjenner hodet surrer som en tørketrommel, mens kroppen nesten har slått seg av. Kjenner du den følelsen? Velkommen til min verden. Det er meg. Sånn er jeg veldig ofte. Har hatt noen gode uker nå da, hvor ting har vært bedre og kroppen har vært med.

Vet  ikke når det snudde, men jeg tror det skjedde med en gang jeg kom inn døra til leiligheten på søndag. Etter å ha gått i mange uker med noe å glede meg til, så har jeg noe å gå på. Noe som drar meg og gir meg energi. Så kom jeg hjem og oppdaget at jeg faktisk ikke lenger går på folkehøgskole lenger, satt plutselig alene, og kunne ikke bare gå over skoleområdet for å skravle med BG, eller gå til spisesalen for å være sosial. Jeg var hjemme, alene, i en kaotisk leilighet, blakk og uten noe å ta meg til. Jeg har jo venner her også, og jeg trives. Men det er det med samhold, det å være en del av noe større, et «samfunn» eller en gruppe mennesker som kan møtes, ganske enkelt bare for å se en film eller spille et spill. Og det å vite at det alltid var faste måltider, og man trengte ikke bekymre seg for økonomien, så lenge man bare hadde betalt skolen, så hadde man alt man kunne ønske seg!

Tenker ofte på året i den lille trygge boblen på skolen. Men det er kanskje på tide å komme seg videre? Jeg vil ikke glemme eller kutte kontakt med noen, men jeg må kanskje bare innse at jeg fikk det ene året. Innse at det ganske enkelt var ett år, at jeg ikke skal gå på den skolen mer. At jeg fikk mange gode venner, og jeg trenger ikke være der for å beholde dem. Har jo skjønt at gode venner er der for meg, uansett hvor jeg er. Kanskje vil jeg finne et annet sted jeg føler det samme samholdet, etterhvert.

Og Jeg må bare si det. Og jeg håper dere leser dette. Kjære Sui og kjære Vicky. Jeg tenkte på det da jeg gikk hjem etter å ha vært sammen med dere idag. Jeg er ubeskrivelig glad for at dere holder ut med meg. Jeg er ubeskrivelig glad for at dere stiller opp når jeg er masete, selv om jeg ikke alltid er verdens letteste person å være sammen med når jeg er sliten. Og selv om det ikke alltid ser sånn ut når jeg er sliten, så koser jeg meg sammen med dere. Både sammen og hver for dere.

Men nå går jeg inn for total shutdown. Har ikke jobb i morgen, så jeg skal sove til jag våkner av meg selv. Om jeg har energi nok, så skal jeg rydde soverommet, som forøvrig ser ut som en krigssone, og ta oppvasken som, vel ja, den har stått en stund =S

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s