Oppvask som metafor

jeg liker metaforer. når jeg forstår dem.

Og jeg liker dem enda mer når jeg kommer på dem selv!

Jeg har hatt en peiode hvor sykdommen har ballet endel på seg. Det starter som oftest med en episode eller hendelse, kall det gjerne en konflikt. En konflikt jeg kanskje ikke taklet så bra som jeg likte å gi uttrykk for. Men jeg skjønte det ikke helt selv heller.

Du kan se for deg at den ene konflikten er en en bakebolle med deigrester som står på kjøkkenbenken. Den ene bollen som står der, som du ikke gidder å vaske opp. så baller det på seg med småting, mindre konflikter. Oppvasken øker med et glass, en gaffel, et fat. «det kan stå til i morgen.»

Til slutt er stabelen så høy. Konfliktene er for mange. Og en uhyggelig stank sprer seg fra bakebollen med sur deig. Men den er underst, den er glemt. mens den konflikten bakebollen representerer, ligger der, i underbevisstheten. Så for å komme dit, for å løse den konflikten, så må man ta resten av oppvasken først.

Denne prosessen har jeg gått gjennom i helgen. Jeg har tatt min indre oppvask.

Det er en hard prosess, det å komme i gang med oppvasken som har stått i flere uker, det å komme igjennom den, steg for steg. Men når oppvasken er tatt, er luften så mye renere, og man har fått unna alt det plagsomme, slitsomme, og det er en stor lettelse!

Nå kan jeg endelig føle at det blir bedre enn bare helt ok å dra på jobb. Det skal faktisk bli morsomt! =D

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s