et svært beskrivende ord

Desperasjon, sa en god venninne av meg i dag.

Desperasjon er beskrivelsen på følelsen jeg har inni meg. Hodet mitt er i høygir, mens kroppen min er utslitt og henger etter. Jeg greier ikke holde følge med meg selv, og det skaper Desperasjon. Jeg er desperat etter å finne en løsning, slik at jeg kan slappe av. Desperat etter ro i sinnet, desperat etter et normalt liv. Jeg gjør så godt jeg kan, jobber, har fritidsaktiviteter, men det er ikke nok for hodet mitt, men kroppen er helt død. Kanskje ikke død, men konstant sliten, henger ikke med.

I dag har jeg hatt en kjempefin dag da, Rydda og vaska leiligheten, møtt en venninne, og senere hatt besøk av et vennepar, vi koste oss med grønnsaker og dip og The Voice. som sagt, en super dag! Men desperasjonen henger igjen.. Jeg smiler og jeg har det bra! hvorfor kan jeg ikke føle det i hele meg? Kjenner at jeg beveger meg ned i en grop hvis dette ikke slipper taket snart, jeg vil bare ha energi og føle meg bra, er det for mye å be om?

Andre med ME vil kanskje kjenne igjen følelsen, andre vil kanskje ikke skjønne noen ting. men noe alle kan være sikre på, er at jeg ikke gir opp!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s