Mandager er så herlige…

eller ikke…

Jeg skulle på jobb klokken åtte idag, og hadde stilt inn hele tre vekkerklokker. plutselig våkner jeg, og oppdager til min store forskrekkelse, at «selv om vekkerklokka ikke hadde ringt» så var det lyst på rommet mitt! men da jeg så på klokka var den blitt kvart på elleve…. så mye hjelper tre vekkerklokker på meg, jeg hadde sovet over dem alle….
Har vært så (u)heldig å slite med søvnvansker det siste halve året, og dette var dråpen. jeg har aldri, ALDRI, forsovet meg før! det resulterte i et besøk på helsekostbutikken, hvor jeg fikk en beroligende te som jeg skal drikke på kvelden, og piller som skal hjelpe på innsovning. håper det funker.

men jobb ble det uansett, de få timene som var igjen av dagen. Jeg fikk også meldt meg opp til eksamen i Norsk, som jeg skal ha utpå vårparten en gang. Jeg var også litt sammen med en vennine, vi slappet av og så en film sammen, før jeg dro på korøvelse med søte mennesker.

Jeg er en av de heldige ME-pasientene, jeg kan være ganske aktiv, så lenge jeg liker det jeg gjør. Dagene mine er som oftest fylt til randen med gode opplevelser. Så lenge ting er positive, så kan jeg fortsette mitt aktive liv og beholde både jobb og fritidsaktiviteter uten problemer. Men gi meg EN dårlig dag eller EN negativ opplevelse som er vedvarende, og jeg er død. Helt til jeg får oversikt og hjelp til å takle ting. da blir alt som oftest bra igjen, og jeg smiler og er lykkelig så lenge jeg kan!

og så har jeg så mye å se frem til, jeg har hele livet foran meg, og jeg vil ikke la sykdommen knekke meg, uansett hva som skjer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s